Ansvarlig spilling

Kontroll og grenser i praksis

Uansett hvor erfaren en spiller er, vil pengespill alltid innebære en viss risiko. Ingen metode eller strategi kan fjerne usikkerheten helt. Derfor handler ansvarlig spilling om å sette rammer for seg selv, kjenne igjen faresignalene og oppsøke hjelp når spillingen begynner å styre hverdagen.

Når man setter grenser på forhånd, blir det lettere å holde oversikt over både hvor mye penger og hvor mye tid som går med. Uten klare rammer kan spillingen utvide seg stille og rolig, og ta større plass enn man hadde planlagt. Det kan påvirke økonomien, humøret og forholdet til folk rundt seg. En grense som er satt i rolige stunder, er ofte mer fornuftig enn en beslutning tatt midt i en spilløkt.

Verktøy for å sette egne rammer

De fleste spillsider tilbyr verktøy som lar spilleren styre egen aktivitet. Deposittgrenser begrenser hvor mye som kan settes inn i løpet av en periode, og er et direkte verktøy for å kontrollere pengebruken. Tapstakker fungerer på samme måte, men stopper spillingen når et visst tap er nådd. Tidsgrenser minner spilleren på hvor lenge økten har vart, og gjør det vanskeligere å miste oversikten over tiden.

Slike verktøy er ikke løsningen på alt, men de fungerer som et fast holdepunkt når impulsen blir sterk. Når grensen er nådd, er det ikke lenger et valg man må ta i øyeblikket – det er en avgjørelse som allerede er tatt. Det er derfor lurt å sette grensene lavere enn man tror man trenger, og heller justere dem opp etter en periode med kontrollert spilling.

Vern av barn og unge

Mindreårige skal ikke ha tilgang til pengespill. Det ansvaret ligger hos de voksne i husstanden. Innloggingsinformasjon til spillsider må ikke deles, og betalingskort og andre betalingsmidler bør oppbevares utilgjengelig for barn og unge.

Når flere bruker samme telefon, nettbrett eller datamaskin, øker risikoen for at en mindreårig kommer inn på en spillkonto. Det kan være lurt å ha egne brukerprofiler på enhetene og å logge ut av spillsider når økten er ferdig. Passord bør ikke lagres i nettleseren på delte enheter. Det er også verdt å snakke med barn og unge om hva pengespill er, og hvorfor det er forbeholdt voksne.

Praktiske prinsipper for tryggere spillvaner

En del enkle vaner gjør spillingen lettere å kontrollere. De krever ikke mye innsats, men de bygger opp en struktur rundt spillingen som gjør det vanskeligere å skli ut:

Hold spillbudsjettet adskilt fra penger til regninger og nødvendige utgifter. Da vet man hele tiden hva som faktisk er satt av til spilling.
Unngå lån, kreditt og raske overføringer for å fortsette å spille. Penger man ikke har, skal ikke brukes til spilling.
Spill ikke under påvirkning av alkohol eller andre rusmidler. Dømmekraften svekkes, og grenser som ellers ville holdt, blir lettere brutt.
Vær oppmerksom på om du spiller oftere enn du egentlig ønsker. Hyppigheten er ofte det første som endrer seg.
Ta en lengre pause hvis du merker at du mister oversikt. En pause bryter mønsteret og gir rom for å vurdere situasjonen på nytt.

Det kan også være nyttig å føre en enkel oversikt over tid og penger brukt på spilling. Nedskrevne tall er vanskeligere å bagatellisere enn en vag følelse av at «det går vel greit». Ser man gjennom oversikten etter noen uker, gir den et ærlig bilde av hva spillingen faktisk koster.

Tegn på at spillingen har endret karakter

Når spillingen slutter å være underholdning og blir en nødvendighet, er det et varsel. Det finnes flere kjennetegn som kan tyde på at forholdet til spilling er i ferd med å bli problematisk:

Tankene kretser mye rundt neste spilløkt, selv i situasjoner som ikke har noe med spilling å gjøre.
Du blir irritert eller rastløs når du forsøker å stoppe, og avslutningen av en økt føles ubehagelig.
Spillingen går utover konsentrasjon, søvn eller daglige oppgaver, og andre interesser får mindre plass.
Du låner penger eller flytter på regninger for å kunne spille, eller bruker penger som var øremerket noe annet.
Nære relasjoner blir belastet av spillingen, enten gjennom konflikter, løgn eller økonomiske problemer.

Gjenkjenner man seg i flere av disse punktene, er det grunn til å stoppe opp. Det er ikke et tegn på svakhet å innrømme at spillingen har tatt for stor plass. Det er et tegn på oversikt.

Når spillingen tar for stor plass

Dersom spilling begynner å kjennes vanskelig å styre, kan en pause være et fornuftig første steg. En pause gir avstand til impulsen og gjør det mulig å vurdere situasjonen uten press. Mange opplever at det blir lettere å se egne mønstre når man har vært borte fra spillingen en stund.

Det kan også hjelpe å snakke med noen utenfor situasjonen. Det kan være fastlege, en rådgivningstjeneste eller en person man stoler på. Å sette ord på problemet er ofte det første skrittet mot å gjøre noe med det. Det finnes også verktøy for selvutestenging, som gjør det mulig å stenge seg ute fra spilling i en bestemt periode. For noen er det lettere å la være å spille når muligheten faktisk er fjernet.

Støtte og hjelp i Norge

I Norge finnes det flere pålitelige tilbud for informasjon, støtte og videre oppfølging. Disse tjenestene er gratis og tilgjengelige for både den som spiller og for pårørende:

Hjelpelinjen er et nasjonalt hjelpetilbud for personer som opplever problemer med spill, og for pårørende. Der kan man få snakket med noen som kjenner problematikken godt.

Hjelpelinjen – behandling forklarer hvilke behandlingsmuligheter som finnes og hvordan man kan komme i kontakt med hjelp. Den viser veien videre for den som ønsker mer enn en samtale.

Helsenorge viser til ulike hjelpetjenester, inkludert støtte for personer med spillproblemer. Her samles informasjon om offentlige tilbud på ett sted.

Målet med ansvarlig spilling er å sikre at pengespill forblir en begrenset aktivitet og ikke utvikler seg til en belastning. Tidlig refleksjon og tidlig hjelp kan ha stor betydning. Å søke støtte før problemet har vokst seg stort, gir de beste forutsetningene for å få kontroll tilbake.